Feirer ’to Juler’
Det er kanskje ikke
så mange som vet at nå er det 2005 i Etiopia, et av de eldste nasjoner i
verden. Etiopia har sin egen kalender, helt unik fra alle andre land. Etiopia
feirer nytt år den 11. September hvert år.
Etiopiere
feirer festivaler som jul og påske på en annen dag fra vestlige kirker. Religiøse
høytider spiller store roll i Etiopias samfunn. Fra høytidene som blir feiret i
Etiopia, etiopisk jul og dåpen av Jesus Kristus er de viktigste og mest
populære helligdager. Disse høytidene er etterlengtede ikke bare av etiopiere,
men også av eventyrlystne og entusiastiske turister fra hele verden.
Etiopisk Jul
(Genna)
Jul er en stor høytid i Etiopia. Etiopia
følger fortsatt den gamle julianske kalenderen, så feirer etiopiere jul den 7.
januar. Dette er datoen som julen opprinnelig ble feiret og fortsatt er i de
fleste av de ortodokse kristne tradisjoner i hele verden. Mer enn halvparten av
befolkningen i Etiopia er ortodokse kristne. Den
etiopiske julen, kjent som Genna på
amharisk, er feiret i en svært fargerik måte.
Mulumebet Teshome (37), Girma Tesemma (38), som bor i Drammen feirer to juler i ett år. De sier at de alltid gleder seg til jul ferien. De feirer norsk jul sammen med sine norske venner med norske ritualer og seremonier. Selv om de nyter norsk jul, venter de til etiopiske julen med sterke følelser.
- Jul er
veldig viktig høytid for oss og den er noe vi vokste opp med, sier Girma.
Julaften
På julaften, 6. januar i Etiopia, er
byen fylt av pilegrimer og turister fra alle deler av verden. Folket er
fortsatt
ute hele natten, bønn og sang. Dagen før Genna,
folk faster hele dagen. Den
neste morgen ved daggry, alle kler seg i hvitt. De fleste Etiopiere tar på seg en tradisjonell shamma, en tynn, hvit bomull klær med fargerike striper på tvers av
endene. Urban Etiopiere kunne kle på hvite vestlige klær. Så alle går til
tidlig massen klokka fire om morgenen. Prestene bruker sine røde og hvite kjortler og bærer vakkert brodert frynsete paraplyer.
I en moderne kirke, setter sammen koret
i den ytre sirkelen. Hver person inn i kirken er gitt et stearinlys. Menigheten
går rundt kirka tre ganger i en høytidelig prosesjon, holder det flakkende
stearinlys. Så samles de i den andre sirkelen til å stå gjennom hele den lange
massen, med mennene og guttene sitter separat fra kvinner og jenter. Senteret sirkelen er den helligste plass i
kirken, der presten serverer nattverden. Etter gudstjenesten er over blir resten
av dagen brukt for danse, spille sport og fest.
Julemat
Mat servert i jula omfatter vanligvis injera, en surdeig pannekake som brød. Maten nytes i jula inkluderer også wat, en tykk,
krydret lapskaus av kjøtt, grønnsaker, og noen ganger egg også. ’Doro wat’, krydret kylling lapskaus kan
være hovedmåltidet.
- Den wat blir
servert fra vakkert dekorert vanntett kurven på en plate av injera. Deler av injera brukes som en spiselig
skje til å øse opp wat, minner
Mulumebet.
Det er ingen juletrær i en tradisjonell etiopisk jul.
Imidlertid har juletrær, glitrer og kunstig snø begynt å dukke opp i
hovedstaden Addis Abeba. Utvekslingen av gaver er ikke vanlig til jul i Etiopia. Det eneste
unntaket til dette er at noen familier gir barna nye
klær som en del av feiringen. I løpet av julen i Etiopia, religiøse skikker,
fest, vennlighet, familie kjærlighet er i fokus av sesongen. I Etiopia sier
man: ’Melkam Yelidet Baal’, å bety
God Jul!
Jesus Dåp (Timket)
Haimanot, Fikirte, Kalkidan |
19. januar er ikke
bare en vanlig dag til Fekerte Kebede, en 39 år gammel kvinne fra Etiopia
som bor i Drammen også. Den
dagen feirer Fekerte og de andre ortodokse etiopierne dåpen av Jesus
Kristus som er veldig viktig høytid i landet.
Som enhengiven etiopiske ortodokse kirken etterfølger, venter Fekerte ivrig for
religiøse helligdager som Timket. Til
tross hun bor ganske langt borte fra sitt hjem land, hun
stillbilder klarer å opprettholde sin religiøse tro ved
å gå til en etiopisk ortodokse kirken i Oslo på søndager.
- Selv om jeg er langt hjemmefra, feirer jeg
etiopiske religiøse helligedager så fargerikt som jeg kunne.
Jeg kle meg fine hjemmelaget klær, lage tradisjonell mat og nyte det med barna
mine og venner, sier Fekerte.
Familien verdsetter
Genna og Timket fra etiopiske høytidene.
Haimanot |
Fekertes to barna, Haimanot (7) og Kalkidan (9) koser seg masse
med tradisjonelle klær sendt til dem fra Etiopia.
- Det er jo
spennende å feire to juler i ett år: en norsk, en
etiopisk, sier smilende Haimanot.
- Jeg får julgaver to ganger
i ett år og dette er supert, sier Kalkidan.
Hvorfor Timket?
Timket er den etiopiske
ortodokse
feiringen av Jesus Kristus dåp. Timket
er amharisk ord som betyr ’dåp’. Timket feires den 19. januar i Etiopia. Etiopiske kristine
feirer Timket til å celebrere Jesus dåp i Jordan-elven. Timket
er den største festivalen av etiopiske året, som faller bare to uker etter
etiopiske jul.
Det
er faktisk en tre dagers affære innledes med en dag før Timket når dramatiske spennende prosesjoner gjennom en natt
med faste, til den store dagen, markeringen av Kristi dåp i elven Jordan. Denne
festivalen er best kjent for sin ritual rekonstruksjon av den dåpen.
- Folkemengde av feststemte,
alle kledd i hvitt, danser og synger i gatene til å slå av trommer. Prester
dekker ut i juvel dekorert fløyel og sateng kappe, sier Fikerte.

Under seremonier i Timket, henter prester ut Tabot,
kopier av de to tablettene av lover mottatt av Moses, som normalt ligger på
innsiden av alteret symboliserer Paktens
Ark. Den Tabot, er
ærbødig innpakket i rike klut og født i prosesjon på hodet av presten. Taboten også representerer manifestasjon
av Jesus som messias da han kom til Jordan for dåp. Besøkende har den
unike muligheten til å oppleve en festival tapt for resten av verden.
Velsignet Vann
Prester
velsigner vannet i bassenget eller elva der neste dags feiring vil finne sted.
Da vannet er
velsignet mot
daggry og drysset på deltakerne, en felles
dåp følger, med de mest inderlige kristne kaster seg fullt påkledd og
fordype seg i vannet, symbolsk fornyer deres dåpens
løfter. Men festivalen slutter ikke der.
Ved middagstid på Timket dag har en stor folkemengde samlet seg på rituelle stedet, som dro hjem for litt søvn å ha de tilbake, og den hellige arken blir eskortert tilbake til sin kirke i fargerike opptoget. Presteskapet som kler seg på hjemmelaget pene klær og holder paraplyer med mange nyanser, utfører lystig religiøse danser og sanger.

De eldste marsjerer høytidelig med sine
musikkinstrument mens middelalderen menn synger et langtrukkent, haaa hooo, og barna løper rundt med
kjepper og spill. De ungene
springer opp og ned i dristig danser, utrettelig gjentatte rytmiske sanger.
Når den hellige arken, Tabot er sikkert restaurert til sin boligplass, går alle hjem for mer hjemfesting med familiene sine. Kledd opp i sine
fineste Timket klær, kvinnene synger ivrig på en virkelig dag av gøy i året.
Når den hellige arken, Tabot er sikkert restaurert til sin boligplass, går alle hjem for mer hjemfesting med familiene sine.
- I Etiopia er det et populær uttrykk: ”en som ikke kle opp sin beste klær
for Timket er en tosk”. Uttrykket
understreker viktigheten av tradisjonen, minner Fekerte.
Historikerne mener at kristendommen ble introdusert
i Etiopia lenge før det spredte seg til Europa. Det antas at kristendom begynte
i Etiopia innen 40 år etter Jesus fødsel.